Kongressen i Nordisk Transportarbeiderføderasjon, samlet til møte i Malmø 22.-23. mai 2014, vil uttale:
EU og USA driver for tiden hemmelige forhandlinger om en ny avtale kalt “Transatlantic Trade and Investment Partnership” (TTIP). Den fremstilles som en handelsavtale, men går langt videre enn en regulering av handelen mellom EU og USA. Mens vi erkjenner at en balansert og politisk regulert handel utgjør en viktig del av utviklingen av vår økonomi og våre samfunn, så representerer de pågående forhandlingene mellom EU og USA utfordringer og trusler som dramatisk kan endre maktforholdene i våre samfunn til fordel for multinasjonale selskaper og andre sterke økonomiske interesser.
Ettersom tolltariffene mellom USA og EU allerede en svært lave, så er det ikke disse TTIP-forhandlingene nå først og fremst dreier seg om. Snarere fokuseres det på en rekke andre typer såkalte ”handelshindringer”, og det er særlig interessene til de store multinasjonale selskapene som legger premissene for forhandlingene.
Sentralt i det som blir kalt handelshindringer i denne sammenhengen, finner vi nasjonale lover og reguleringer som er innført for å beskytte faglige og sosiale rettigheter, retten til å inngå og opprettholde landsomfattende tariffavtaler, forbrukerrettigheter, folkehelsen, matsikkerheten, miljøet og en rekke andre vesentlige verdier i våre samfunn.
En TTIP-avtale kan altså ende opp som et omfattende avreguleringsprosjekt, der rettigheter som fag- og arbeiderbevegelsen og andre folkelige krefter har kjempet fram gjennom årtier, blir svekket eller avskaffet gjennom en bindende avtale mellom EU og USA. Eksempelvis legger mektige økonomiske interesser nå et sterkt press på forhandlerne med sikte på å ”harmonisere” standarder mellom USA og EU. Når vi vet at USA, særlig på det faglige og sosiale området, har langt svakere beskyttelse enn de vi har oppnådd i våre land, så er det god grunn til å frykte resultatet av en slik harmonisering.
I forhandlingene tas det også sikte på å innføre en såkalt investor-stat tvisteløsning. Det vil si at det skal åpnes for at selskaper kan gå til sak mot stater, dersom selskapene mener at lover og reguleringer som innføres, bidrar til å svekke deres framtidige inntjening. På et slikt grunnlag kan de også kreve erstatning for et eventuelt tap av framtidig profitt. Det finnes flere eksempler på stater som har blitt ”dømt” til å betale slike erstatninger, når de har akseptert investeringsavtaler med slike bestemmelser. I neste omgang kan dette skremme politikere fra å vedta nødvendige lover i frykt for å bli rammet av en slik tvisteløsning til fordel for selskapene.
NTF-kongressen 2014 krever derfor:
1. At forhandlingene om en TTIP-avtale må foregå i full åpenhet, slik at befolkningen både i EU og USA kan holde politikerne til ansvar for resultatet.
2. At ingen investor-stat tvisteløsning aksepteres inn i avtalen.
3. At avtalen ikke bidrar til å svekke lover og reguleringer som beskytter miljøet, folkehelsen, faglige og sosiale rettigheter, retten til å inngå og opprettholde landsomfattende tariffavtaler, matsikkerhet og forbrukerinteresser – eller hindrer en videreutvikling av slik lovgivning. Slike må være underlagt demokratiske prosesser i EU så vel som i medlemslandene.
Enstemmig vedtatt.