Store deler av vestens arbeiderklasse flokker seg n\u00e5 om h\u00f8yrepopulister, demagoger og rasister. De stemmer p\u00e5 reaksjon\u00e6re og fascistoide politiske partier. De bidro til \u00e5 stemme Storbritannia ut av EU, gj\u00f8re Trump til president i verdens stormakt nummer en og s\u00f8rger for at ytre h\u00f8yre-partier lukter p\u00e5 regjeringsmakt i flere av Europas mest folkerike land.<\/p>\n
Ettersom arbeidsfolk programmatisk skal stemme til venstre, skaper dette uro, utrygghet og forvirring b\u00e5de blant eksperter, kommentatorer og mainstream politikere \u2013 s\u00e6rlig i arbeiderbevegelsen. Det mangler ikke p\u00e5 ford\u00f8mmelse og moralisering overfor dem som g\u00e5r til ytre h\u00f8yre. De mest framskredne begynner imidlertid \u00e5 ane at store gruppers marsj mot ytre h\u00f8yre kan v\u00e6re et uttrykk for protest mot den r\u00e5dende samfunnsutviklingen. Ikke alle har f\u00e5tt del i globaliseringens suksesshistorie, heter det.<\/p>\n
Mange av venstresidas politikere og aktivister har problemer med \u00e5 orientere seg i det nye politiske terrenget. Folk som ellers ville ha stemt for Storbritannias utmelding av EU forteller eksempelvis at de, under de r\u00e5dende forholdene, likevel stemte for \u00e5 bli, \u00abfor ikke \u00e5 bli sl\u00e5tt i hartkorn med rasistene og innvandringsmotstanderne p\u00e5 nei-sida\u00bb.<\/p>\n
Kan hende hadde det v\u00e6rt vel s\u00e5 viktig om venstresida hadde sett med et noe mer sj\u00f8lkritisk blikk p\u00e5 sin egen rolle og sin egen politikk. Kan det v\u00e6re at de har sviktet sine velgere, at venstrepartiene ikke blir sett p\u00e5 som et brukelig redskap for \u00e5 forsvare interessene til dem som har minst makt og minst \u00e5 rutte med i dagens samfunn? Kan hende det har blitt vel mye identitetspolitikk og sv\u00e6rt lite klassepolitikk. Ja, kan det til og med v\u00e6re at venstresidas samfunnsanalyse ikke klarer \u00e5 gripe det vesentlige i den aktuelle \u00f8konomiske og politiske utviklingen?<\/p>\n
Det de fleste p\u00e5 venstresida kan enes om, er at situasjonene er alvorlig, ja, dramatisk. La oss se litt p\u00e5 situasjonen. I v\u00e5rt europeiske omland er fagbevegelsens organisasjonsgrad nesten halvert i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene, og faglige rettigheter, lov- og avtaleverk i arbeidslivet svekkes og\/eller saneres systematisk. Det meste er verre rundt oss, men det betyr ikke at vi er uanfektet av utviklingen. Mye g\u00e5r i feil retning ogs\u00e5 her, men langsommere enn i storparten av resten av Europa. Det er ingen tvil om at Norge fortsatt befinner seg p\u00e5 \u00f8verste dekk p\u00e5 den globale velferdsskuta, men mye tyder p\u00e5 at det er det \u00f8verste dekk p\u00e5 Titanic.<\/p>\n
Stikkordsmessig kan vi oppsummere at ulikhetene i samfunnet \u00f8ker ogs\u00e5 hos oss, et mer autorit\u00e6rt arbeidsliv vokser fram, blant annet gjennom en amerikanisering av organisasjons- og ledelsesmodeller, som Arbeidsforskningsinstituttet s\u00e5 godt har dokumentert \u2013 blant annet gjennom sitt medbestemmelsesbarometer. L\u00f8nnsutviklingen for dem nederst p\u00e5 stigen har stagnert. LO Media oppsummerte deler av denne utviklingen ganske godt i en artikkel nylig, basert p\u00e5 en ny FAFO-rapport:<\/p>\n
\u00abHvis utviklingen fortsetter som i dag vil Norge snart ha like store forskjeller som Tyskland og England. En ny FAFO-rapport viser at Norge ikke lenger er et land med sm\u00e5 forskjeller mellom folk. Norge er i kraftig endring, og de lavest l\u00f8nte taper. L\u00f8nna til de lavest l\u00f8nte i privat sektor har n\u00e6rmest st\u00e5tt stille siden 2008 (\u2026) stadig f\u00e6rre av de med lavest l\u00f8nn har tariffavtale\u00bb (9.11.2016).<\/p>\n
Samtidig opplever vi mer p\u00e5g\u00e5ende og aggressive arbeidsgivere, som blant annet gjennom out-sourcing og \u00f8kende bruk av bemanningsbyr\u00e5er organiserer seg vekk fra arbeidsgiveransvaret \u2013 og dermed svekker fagbevegelsens styrke. Videre utnytter de s\u00e5 godt de kan et fagforeningsfiendtlig EU\/E\u00d8S og deres domstoler til \u00e5 undergrave faglige rettigheter. I den vedvarende kampen om kontrollen over arbeidsprosessen t\u00f8mmes arbeidet for innhold i store deler av arbeidslivet. Arbeidsoppgaver stykkes opp og standardiseres, arbeidstakerne underlegges \u00f8kt overv\u00e5king, kontroll og styring \u2013 og arbeidet intensiveres. Professor Sten Gellerstedt har dokumentert dette godt for Sverige, mens Eurofound har dokumentert en sterk \u00f8kning av rutinepreget arbeid i Danmark (referert i Ugebrevet A4, 31.10.2016), og det er neppe s\u00e6rlig annerledes hos oss:<\/p>\n
\u00abDanskerne udf\u00f8rer omkring 30 procent mere rutinepr\u00e6get arbejde, end vi gjorde for 20 \u00e5r siden. (\u2026) Interessant nok ser rutinearbejdet ud til at stige mest i jobtyper, som ikke traditionelt har v\u00e6ret forbundet med rutine. Der er is\u00e6r ledere, fagprofessionelle og kontorarbejdere, der f\u00e5r mere ensformige arbejdsopgaver\u00bb.<\/p>\n
I tillegg bidrar arbeidslinje-ideologien til at oppmerksomheten flyttes fra arbeidslivets utforming og maktforhold, til individualisering \u2013 med moralisering, mistenkeliggj\u00f8ring og et brutalt sanksjonsregime overfor enkeltindivider. Utviklingen i arbeidslivet har med andre ord g\u00e5tt i revers for sv\u00e6rt mange arbeidstakere i v\u00e5rt samfunn.<\/p>\n
Det er selvf\u00f8lgelig krisetendensene i \u00f8konomien som ligger til grunn for denne utviklingen. Kapitalismen er inne i sin dypeste krise siden depresjonen i 1930-\u00e5ra, og kapitaleierne har lagt om sin strategi i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjenvinne profitabiliteten i \u00f8konomien. Nyliberalismen ble deres politisk\/ideologiske svar p\u00e5 krisa, men det er ingenting som til n\u00e5 tyder p\u00e5 at de p\u00e5 denne m\u00e5ten klarer \u00e5 l\u00f8se de innebygde motsetningene i kapitalismen. En hemningsl\u00f8s spekulasjon er bare et av de alvorlige effektene av denne kriseutviklinga. S\u00e5 vel nyliberalismen som spekulasjons\u00f8konomien er alts\u00e5 effekter av kapitalismens krise, ikke \u00e5rsakene til den, som mange hevder. Og globaliseringen, som mange mener \u00abhar kommet for \u00e5 bli\u00bb, og som fagbevegelsen bare \u00abm\u00e5 tilpasse seg\u00bb, er ingenting annet enn resultatet av kapitalens strategi og offensiv for \u00e5 m\u00f8te krisa.<\/p>\n
I Europa framst\u00e5r det etter hvert ganske klart at viktige m\u00e5l med denne politikken er \u00e5 avvikle velferdsstatene og nedkjempe fagbevegelsen. I alle fall er det det som foreg\u00e5r. At millioner p\u00e5 millioner av arbeidstakere verden over blir til \u00abtapere\u00bb i denne globaliseringsprosessen, burde ikke overraske noen. Heller ikke at de etter hvert reagerer med mistillit, raseri og blindt oppr\u00f8r. At deler av arbeiderklassen, i mangelen p\u00e5 en venstreside med analyser, politikk og strategi for \u00e5 m\u00f8te denne krisa og denne offensiven fra kapitalkreftene, lar seg tiltrekke av ytre h\u00f8yres verbale antielitisme og antiestablishment-retorikk, lar seg p\u00e5 denne bakgrunnen forst\u00e5.<\/p>\n
\u00c5 forst\u00e5 er imidlertid ikke det samme som \u00e5 akseptere, enn si st\u00f8tte. At enkelte p\u00e5 venstresida lar seg blende av at de nye partiene p\u00e5 ytre h\u00f8yre legger seg til en tilsynelatende arbeidervennlig politikk, noe man til og med kan alliere seg med, er ikke noe godt tegn. Det er ikke nytt i verden at ytre h\u00f8yre frir til \u00abde sm\u00e5 i samfunnet\u00bb. Det skjedde ogs\u00e5 under fascismens framvekst p\u00e5 1930-tallet. Da, som n\u00e5, var det ogs\u00e5 folk p\u00e5 venstresida, om ikke s\u00e5 mange, som skiftet side i en forblindet tro p\u00e5 at \u00abnasjonalsosialisme\u00bb var en form for sosialisme, og ikke det diametralt motsatte, som historia s\u00e5 grundig viste oss.<\/p>\n
\u00c5 forst\u00e5 at mange av de mest utbyttede og maktesl\u00f8se i v\u00e5rt samfunn tiltrekkes av ytre h\u00f8yres antielitistiske retorikk, betyr blant annet \u00e5 skaffe seg innsikt i \u00e5rsakene til at dette skjer. Dersom man ikke har f\u00e5tt med seg hvordan maktforholdene i arbeidslivet er dramatisk forskj\u00f8vet i arbeidsgivernes fav\u00f8r, hvordan brutaliseringen av arbeidslivet tiltar, hvordan utryggheten \u00f8ker for store grupper arbeidstakere, ja, s\u00e5 blir det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 utvikle en interessepolitikk som svarer p\u00e5 disse utfordringene.<\/p>\n
Realiteten er at arbeiderklassens utbytting, \u00f8kende avmakt og underordning for tida ikke har noen stemme i samfunnsdebatten. Arbeiderpartiene har i stor grad kuttet forbindelsen med sine gamle kjernevelgere. I stedet for \u00e5 ta opp i seg misn\u00f8yen som skapes i et mer brutalt arbeidsliv, politisere den og kanalisere den inn i en organisert interessekamp, har middelklassens venstrepartier lite annet \u00e5 tilby enn moralisering og forakt. Slik bidrar man til \u00e5 skyve store grupper av arbeidstakere i armene p\u00e5 ytre h\u00f8yre-partiene, som gj\u00f8r sitt for \u00e5 kanalisere folks raseri mot andre samfunnsgrupper (innvandrere, muslimer, homofile, folk med annen hudfarge osv.) heller enn mot de reelle \u00e5rsakene til problemene.<\/p>\n
Dette m\u00e5 selvf\u00f8lgelig bekjempes, men det bekjempes alts\u00e5 ikke gjennom moralisering og forakt. Hvis ikke fag- og arbeiderbevegelsen er i stand til \u00e5 forankre kampen mot kapitalismen og dens krise i folks hverdagserfaringer p\u00e5 arbeidsplassen, s\u00e5 taper de denne kampen om arbeiderklassens sjel. Skal vi unng\u00e5 det, kan man heller ikke fortsette \u00e5 snakke om \u00abden norske (arbeidslivs)modellen\u00bb som om ingenting har skjedd, som om den er intakt, som om det gjensidige samarbeidet, respekten og medbestemmelsen er eksisterende selvf\u00f8lgeligheter i dagens arbeidsliv. I store deler av fag- og arbeiderbevegelsens lederskap opph\u00f8yes den norske modellen i dag til et allment fenomen som er \u00abtil fordel for begge parter\u00bb \u2013 helt frikoplet fra de maktforhold som utvikler seg i arbeidslivet. Den ses p\u00e5 som en h\u00f8yere form for fornuft og omgis med en fellesskapsretorikk som stadig st\u00f8rre grupper arbeidstakere her i landet har problemer med \u00e5 kjenne seg igjen i.<\/p>\n
Selv om de utbyttede ikke har noen organisert stemme i dagens samfunnsdebatt, f\u00e5r vi likevel sm\u00e5 drypp i media om en annen virkelighet i arbeidslivet. Som da Dagbladet (20.3.2016) under tittelen \u00ab-Vi gr\u00e5ter hver dag p\u00e5 jobb\u00bb brakte en reportasje om de ISS-ansatte som gj\u00f8r rent rommene p\u00e5 Oslo Plaza. Eller de jevnlige, anonyme kronikkene vi har opplevd de siste par \u00e5rene fra ansatte innen NAV, sykehusene og andre offentlige institusjoner om et autorit\u00e6rt kontrollregime a la New Public Management, som \u00f8delegger arbeidsmilj\u00f8et og fjerner det som m\u00e5tte v\u00e6re igjen av arbeidsglede.
\nBlant dem som opplever slike forhold i dagens arbeidsliv, er det neppe s\u00e6rlig klangbunn for det budskap LO-lederen presenterte p\u00e5 NHOs \u00c5rskonferanse i fjor:<\/p>\n
\u00abVi har v\u00e6rt enige om utfordringene vi st\u00e5r overfor. Og tross ulike innfallsvinkler er vi enige om mange av l\u00f8sningene ogs\u00e5. Og vi er i hvert fall enige om at disse utfordringene l\u00f8ses bedre i samarbeid enn med konflikt. (\u2026) Vi har jo samme m\u00e5l. Nemlig et b\u00e6rekraftig norsk arbeidsliv. (\u2026) Som p\u00e5 90-tallet kommer vi ikke utenom det dere gjerne kaller moderasjon. Vi kaller det kollektiv fornuft, og den m\u00e5 gjelde for alle\u00bb (Lo.No \u2013 7.1.2016).<\/p>\n
Dersom det hadde v\u00e6rt slik, at den sosiale dialogen og trepartssamarbeidet var til fordel for arbeidsgiverne i dagens situasjon, skulle vi ikke da forvente at de gikk inn for \u00e5 etablere gode samarbeidsforhold og medbestemmelse ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der hvor fagbevegelsen st\u00e5r svakt, slik som innen hotell og restaurant, innen varehandelen, innen renhold, m.v.? Det motsatte ser ut til \u00e5 v\u00e6re tilfelle.<\/p>\n
Snarere ser det ut til at den sosiale partnerskapsideologien, som vokste fram i kj\u00f8lvannet av klassekompromissets etablering, har bidratt til en avpolitisering og en avradikalisering av fag- og arbeiderbevegelsen \u2013 mens arbeidsgiverne p\u00e5 sin side i \u00f8kende grad g\u00e5r til angrep p\u00e5 b\u00e5de lover og avtaler som de tidligere har akseptert i klassekompromissets \u00e5nd.<\/p>\n
Oppsummert kan vi si, at maktforholdene i arbeidslivet er dramatisk forskj\u00f8vet \u2013 fra arbeid til kapital, fra fagbevegelse og demokratiske organer til multinasjonale selskaper og finansinstitusjoner. I l\u00f8pet av noen f\u00e5 ti\u00e5r har kapitalinteressene klart \u00e5 avvikle de viktigste reguleringene som muliggjorde velferdsstaten og den nordiske modellen; det internasjonale valutasamarbeidet, kapitalkontrollen, etableringskontroll og andre markedsreguleringer. I en slik situasjon utgj\u00f8r den sosiale partnerskapsideologien (alts\u00e5 vektlegginga av interessefellesskapet framfor interessekonfliktene) for tida en barriere for den faglige og politiske kampen.<\/p>\n
Venstresidas store oppgave er \u00e5 organisere motstand mot denne utviklingen. Bare slik kan ogs\u00e5 h\u00f8yrepopulismen og h\u00f8yreradikalismen presses tilbake. Nok en gang m\u00e5 vi v\u00e6re i stand til \u00e5 skape en himmel over v\u00e5r kamp \u2013 alts\u00e5 perspektiver og visjoner om et bedre samfunn, et samfunn med dramatisk utjevning av velstanden, der utbyttinga tar slutt og der menneskenes behov legges til grunn for samfunnsutviklingen. Da holder det ikke med uttalelser, protester og appeller til et trepartssamarbeid som stadig tappes for innhold. Det er makt det dreier seg om \u2013 \u00f8konomisk og politisk makt. Det krever omfattende mobilisering \u2013 slik fagbevegelsen bygde opp sin styrke for \u00e5 erobre makt og innflytelse i begynnelsen av det forrige \u00e5rhundret. Er vi beredt til det?<\/p>\n
Asbj\u00f8rn Wahl, Spesialr\u00e5dgiver for Velferdsstaten. <\/em>Publisert i Klassekampen, 28 januar 2017, i en litt forkortet versjon.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Store deler av vestens arbeiderklasse flokker seg n\u00e5 om h\u00f8yrepopulister, demagoger og rasister. De stemmer p\u00e5 reaksjon\u00e6re og fascistoide politiske partier. De bidro til \u00e5 stemme Storbritannia ut av EU, gj\u00f8re Trump til president i verdens stormakt nummer en og s\u00f8rger for at ytre h\u00f8yre-partier lukter p\u00e5 regjeringsmakt i flere av Europas mest folkerike land.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[3,15,2],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103"}],"collection":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=103"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":199,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/103\/revisions\/199"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=103"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=103"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=103"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}