\u00ab… N\u00c5R KONSERVATIVE politikere snakker om (det klassel\u00f8se) enkeltmennesket som grunnlag for samfunnet og utgangspunkt for politiske forandringer i individualistisk retning, s\u00e5 har du og partiet ditt heller brukt statsapparatet til sosialdemokratisk ingeni\u00f8rkunst for at fellesskapet skal f\u00e5 det bedre.\u00bb Det er Trond Blindheim som skriver dette (Dagbladet 30.10) i en polemikk med partisekret\u00e6r Martin Kolberg som i en tidligere artikkel (25.10) fremholdt at den \u00absosialdemokratiske arbeiderbevegelsen alltid har kjempet for personlig frigj\u00f8ring.\u00bb <\/p>\n
Et problem i den ideologiske debatten er at begreper brukes p\u00e5 h\u00f8yst forskjellige m\u00e5ter alt etter hvem som bruker dem. Hva betyr det for eksempel \u00e5 v\u00e6re konservativ n\u00e5?<\/p>\n
I USA st\u00e5r (ny)konservatisme i teorien for ytterligg\u00e5ende liberalisme i den \u00f8konomiske politikken.<\/p>\n
I det 19. \u00e5rhundre var liberalismen konservatismens motpol. I Norge forfekter konservatismens mest artikulerte og begavede taler\u00f8r, K\u00e5re Willoch, statlige intervensjoner til fremme av bestemte politiske m\u00e5l. Han vil, for eksempel, av hensyn til blant annet den demografiske utvikling, ha en h\u00f8yest mulig statlig barnetrygd. Man skal lete lenge for \u00e5 finne politikere i Norge som p\u00e5 prinsipielt grunnlag vil rokke ved det offentlige helsetilbud, det amerikanerne meget treffende kaller \u00absocialized medicine\u00bb, sosialisert medisin.<\/p>\n
Da Einar Gerhardsen (1897-1987) skulle begrunne sin tro, sin overbevisning og sitt livsverk, hentet han ikke begreper og definisjoner fra ideologienes halvm\u00f8rke rom, men siterte en gammel dansk kone: \u00abI dag beh\u00f8ver ingen arbeider \u00e5 st\u00e5 med b\u00f8yet hode og b\u00f8yet rygg (…)Det er v\u00e5r st\u00f8rste seier.\u00bb Den f\u00f8rste og st\u00f8rste av arbeiderbevegelsens pionerer i Norge, Marcus Thrane (1817-1890), formulerte seg slik: \u00abArbeideren b\u00f8r for fremtiden opph\u00f8re med den slaviske skikk \u00e5 st\u00e5 med luen i h\u00e5nden n\u00e5r han taler med en mann av h\u00f8yere stand.\u00bb<\/p>\n
BEGGE DISSE sitatene forteller at individets integritet, verdighet og frihet var sentrale m\u00e5l for arbeiderbevegelsen\/sosialdemokratiet fra f\u00f8rste stund. At individets frigj\u00f8ring m\u00e5 skje parallelt med den sosiale frigj\u00f8ring, stod og st\u00e5r sentralt i den sosialdemokratiske tenkem\u00e5ten, slik Martin Kolberg fremholder. Individets frihet dikteres ikke bare av den enkeltes mulighet til \u00e5 bruke mest mulig penger p\u00e5 seg selv, men ogs\u00e5 av den sosiale trygghet og harmoni i et samfunn. Det er her den er \u00e5 finne, den viktige skillelinjen mellom h\u00f8yre og venstre i politikken. Et samfunn i sosial ubalanse er et utrygt samfunn og derfor et samfunn som er ufritt ogs\u00e5 for det enkelte individ. Individets frihet gir for de aller fleste mennesker bare mening hvis den er fundamentert p\u00e5 tryggheten i fellesskapet. Man m\u00e5 for eksempel v\u00e6re George W Bush for \u00e5 snakke om individets frihet i dagens Irak.<\/p>\n
Sosialdemokratiet har brukt staten som et overordnet virkemiddel for \u00e5 realisere sine m\u00e5l. Slik ble det mulig \u00e5 bruke andre virkemidler som \u00f8kt utdanning for alle (i 1950 var det en liten br\u00f8kdel av ungdomskullene som hadde utdanning ut over 7-\u00e5rig folkeskole), en offentlig helsetjeneste, sosial omsorg, en aktiv sysselsettingspolitikk, kooperativ boligbygging, Sm\u00e5bruk- og bustadbanken, senere Statens husbank, statlige intervensjoner i \u00f8konomien, nasjonalbudsjett, langtidsprogram, skattepolitikk, arbeidervernlov som senere ble arbeidsmilj\u00f8loven etc. etc. Dette var den \u00ablangsomme revolusjon\u00bb (redakt\u00f8r Olav Larssen, Arbeiderbladet\/Dagsavisen).<\/p>\n
Trond Blindheim har derfor rett n\u00e5r han skriver at Martin Kolbergs og mitt parti har brukt statsapparatet for at fellesskapet skal f\u00e5 det bedre. Uenigheten oppst\u00e5r n\u00e5r vi skal dr\u00f8fte i hvilken grad fellesskapet m\u00e5 ha det bra for et individet skal ha det bra, eller sagt med andre ord: Hvor stor andel av v\u00e5rt felles utkomme skal vi bruke til solidariske form\u00e5l og hvor stor andel skal brukes til individuelle form\u00e5l? Den diskusjonen p\u00e5g\u00e5r kontinuerlig, ikke minst i de budsjettider vi har n\u00e5.<\/p>\n
DET ER EN MYTE at konservatismen ikke har \u00f8nsket en sterk stat. De konservative ville ha en sterk stat for sine form\u00e5l: lov og orden og institusjoner til opprettholdelse av den best\u00e5ende samfunnsorden der skomakeren ble ved sin lest, der arbeiderklassen forble arbeiderklasse og borgerskapet forvaltet kapitalen og styrte landet. Hva konservatismen st\u00e5r for i dag er det umulig \u00e5 vite siden ingen i H\u00f8yre vil avsl\u00f8re hemmeligheten. Mange av oss fornemmer stor avstand mellom den jernharde Erna Solberg, Norges svar p\u00e5 Margaret Thatcher, og hennes aggressive nyliberalisme p\u00e5 den ene siden, og K\u00e5re Willochs myke verdikonservatisme p\u00e5 den annen.<\/p>\n
I dag pr\u00f8ver nyliberalistene \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at en mest mulig uhemmet markedsliberalisme er en betingelse for individets frihet. I USA, der de nykonservative (nyliberalistene) behersker det statlige maktapparat, har statens utgifter og statens makt og kontroll over individet aldri v\u00e6rt st\u00f8rre enn under George W Bush. Min \u00e6rb\u00f8dige p\u00e5stand er at det ikke finnes noe \u00f8konomisk system som virker mer uniformerende og ensrettende enn den grensel\u00f8se markedsliberalismen, som egentlig er en korporativ kapitalisme, ikke liberalisme. I dette resonnementet utelater jeg totalit\u00e6re systemer som Trond Blindheim og jeg selvf\u00f8lgelig er enige om \u00e5 ford\u00f8mme.<\/p>\n
NAOMI KLEIN har p\u00e5vist hvordan v\u00e5r tids markedsf\u00f8ring og de multinasjonale selskapenes forretningsstrategi undergraver enkeltmenneskenes selvforst\u00e5else og identitet, selve betingelsen for individuell frihet. Den karakteristikk Karl Marx gav av det 19. \u00e5rhundrets kapitalisme, gjelder i ekstrem grad for den globale kapitalismen slik den praktiseres i dag: Menneskets identitet, menneskets verdi bed\u00f8mmes ikke etter hva det er, men etter hva det har.<\/p>\n
En vare i v\u00e5r tid er ikke bare en bruksgjenstand. Den skal b\u00e5de fortelle omverdenen hvem du er og vise veien til lykkeland. Olabuksen Levy’s markedsf\u00f8res som \u00aben verdensomspennende kultur\u00bb. En vare kan med teknologiens hjelp produseres av hvem som helst hvor som helst. Det globale proletariat med lange arbeidsdager og d\u00e5rlig l\u00f8nn, og som befinner seg i Asia, Latin-Amerika og Afrika, produserer varene. Skomakeren befinner seg ikke lenger ved sin lest; han produserer sko for Ecco i Indonesia. Profitten f\u00f8lger varemerket, logoen, som de store korporasjonene har eiendomsretten til.<\/p>\n
Nokia var i utgangspunktet finsk. Ecco var i utgangspunktet dansk. Man sp\u00f8r seg hvorfor Norge ikke har f\u00e5tt sitt Nokia eller Ecco. Svaret er i grunnen enkelt. To dominerende selskap hos oss er Hydro og Statoil der staten i kraft av sine eierandeler har s\u00e5 stor innflytelse at den internasjonale kapitalen har begrensede muligheter til \u00e5 manipulere dem. Det har, som vi vet, v\u00e6rt gjort fors\u00f8k. Her befinner vi oss ved et annet omr\u00e5de der sosialdemokratiet har brukt staten for et bestemt form\u00e5l, \u00e5 bidra til maktbalanse mellom \u00abdet moralske fellesskap\u00bb (professor Bernt Hagtvet), som staten ideelt sett skal v\u00e6re, og den private kapitalen. Derfor er en privatisering av de to selskapene et ideologisk sp\u00f8rsm\u00e5l av enorm rekkevidde, en diskusjon vi formodentlig ikke er ferdige med.<\/p>\n
Jeg mener ikke med ovenst\u00e5ende \u00e5 fremstille norske sosialdemokrater som ufeilbarlige. Det ufeilbarlige parti er enten handlingslammet eller det hersker over en totalit\u00e6r stat. Men retningen har v\u00e6rt riktig.<\/p>\n
Dagbladet, Oslo, 3.11.2004<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00ab… N\u00c5R KONSERVATIVE politikere snakker om (det klassel\u00f8se) enkeltmennesket som grunnlag for samfunnet og utgangspunkt for politiske forandringer i individualistisk retning, s\u00e5 har du og partiet ditt heller brukt statsapparatet til sosialdemokratisk ingeni\u00f8rkunst for at fellesskapet skal f\u00e5 det bedre.\u00bb Det er Trond Blindheim som skriver dette (Dagbladet 30.10) i en polemikk med partisekret\u00e6r Martin […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[2,13],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72"}],"collection":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=72"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":183,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/72\/revisions\/183"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=72"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=72"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=72"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}