{"id":97,"date":"2011-06-29T18:20:07","date_gmt":"2011-06-29T18:20:07","guid":{"rendered":"http:\/\/127.0.0.1:4001\/wordpress\/den-norske-metode-asbjoern-wahl-2007\/"},"modified":"2022-03-11T14:19:42","modified_gmt":"2022-03-11T14:19:42","slug":"den-norske-metode-asbjoern-wahl-2007","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/2011\/06\/29\/den-norske-metode-asbjoern-wahl-2007\/","title":{"rendered":"Den norske metode (Asbj\u00f8rn Wahl, 2007)"},"content":{"rendered":"

Om alliansepolitikk og erfaringer i kampen mot nyliberalismen.<\/em><\/p>\n

P\u00e5 tross av den nyliberalistiske offensiven som fortsatt herjer i v\u00e5re land, har bevegelsene og venstresiden i Norge opplevd noen suksesser de siste \u00e5rene. Det er bygd nye og utradisjonelle allianser. Det er utviklet nye arbeidsm\u00e5ter. Det er vunnet noen viktige seire. Ja, man har til og med klart \u00e5 presse sosialdemokratiet til venstre p\u00e5 noen viktige omr\u00e5der.<\/p>\n

I 2005 klarte vi s\u00e5 \u00e5 bli kvitt den mest markedsliberale, h\u00f8yreorienterte regjeringen som vi noen gang har hatt her i landet \u2013 og erstattet den med en sentrum-venstre regjering sammensatt av Arbeiderpartiet (AP), Senterpartiet (SP) og Sosialistisk Venstreparti (SV).<\/p>\n

I det relativt ufordelaktige styrkeforholdet som vi for tida er underlagt her i landet, representerer dette viktige delseire, og i v\u00e5re nordiske naboland har det v\u00e6rt uttrykt stor interesse for de norske erfaringene p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Det kan derfor v\u00e6re nyttig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva som har skjedd, hva som er oppn\u00e5dd, samt hva man kan l\u00e6re av de konkrete erfaringene \u2013 p\u00e5 godt og vondt.<\/p>\n

Den politiske konteksten<\/strong><\/em>
\nDen politiske konteksten da en del nye tendenser begynte \u00e5 utvikle seg p\u00e5 norsk venstreside p\u00e5 1990-tallet, var preget av at b\u00f8lgene fra markedsliberalismens offensiv ogs\u00e5 slo over Norge. Privatisering og konkurranseutsetting var p\u00e5 dagsordenen. Offentlig sektor skulle svekkes. Fagbevegelsen var presset p\u00e5 defensiven. Avregulering og omfattende angrep p\u00e5 faglige rettigheter ble m\u00f8tt med tilbaketog, blant annet ved at man ga konsesjoner og oppga tidligere rettigheter ved forhandlingsbordet. En relativt avpolitisert, avradikalisert og byr\u00e5kratisert arbeiderbevegelse ble tatt p\u00e5 sengen av den nyliberalistiske offensiven, og klassekompromissets ideologi var ikke i stand til \u00e5 forklare kapitalens nye konfrontasjonspolitikk. Det resulterte i stor ideologisk forvirring og tilbakeslag.<\/p>\n

Det sosialdemokratiske lederskaps realitetsorientering fulgte dermed den dominerende politiske trend i retning h\u00f8yre og tok opp i seg mye av de nyliberalistiske ideene. Det toppet seg med at en Arbeiderparti-regjering i 2000-01 gjennomf\u00f8rte noen av de mest omfattende markedsreformer i nyere tid, da s\u00e5 vel Telenor som Statoil ble delprivatisert \u2013 og det ble innf\u00f8rt en ny, markedsorientert modell for organisering av sykehusene. Samtidig hadde partiet \u00e5pnet opp for konkurranseutsetting av kommunale tjenester<\/p>\n

Reorientering i fagbevegelsen<\/strong><\/em>
\nI denne situasjonen begynte enkelte krefter innen fagbevegelsen \u00e5 revurdere sin politikk. Norsk Kommuneforbund (NKF \u2013 n\u00e5 Fagforbundet) og dens leder, Jan Davidsen, har spilt en sentral rolle i dette arbeidet \u2013 i tillegg til viktige LO-avdelinger og lokale fagforeninger. De erkjente at fagbevegelsen sto i en ny, og defensiv, situasjon, og man begynte \u00e5 diskutere nye tiltak for \u00e5 m\u00f8te og demme opp for den nyliberalistiske offensiven.<\/p>\n

Mer eller mindre klart uttrykt satte man seg nye m\u00e5l for arbeidet \u2013 som kan oppsummeres i f\u00f8lgende punkter:<\/p>\n

\u00b7 Stanse privatiseringspolitikken.
\n\u00b7 Endre den offentlige opinionen.
\n\u00b7 Forandre de politiske styrkeforhold.
\n\u00b7 Presse sosialdemokratiet til venstre.
\n\u00b7 Skape en politisk flertallsallianse.
\n\u00b7 Endre maktforholdene i samfunnet.<\/p>\n

Det var alts\u00e5 ikke lenger bare snakk om en snever faglig kamp, det dreide seg om et omfattende, samfunnsforandrende prosjekt. Ikke minst sosialdemokratiets h\u00f8yredreining gjorde det n\u00f8dvendig for fagbevegelsen selv \u00e5 ta et st\u00f8rre politisk ansvar. Dette krevde fornyelse b\u00e5de organisatorisk og politisk.<\/p>\n

Ulike krefter og initiativer p\u00e5 venstresiden i norsk fagbevegelse har p\u00e5 mange m\u00e5ter fulgt opp dette, og i ettertid kan vi skissere fire hovedpilarer i det som har bidratt til de positive resultatene:<\/p>\n

1. Fokus p\u00e5 egne samfunnsanalyser \u2013 v\u00e5r virkelighetsforst\u00e5else.
\n2. Bygging av nye, brede og utradisjonelle allianser.
\n3. Satsing p\u00e5 konkrete alternativer til privatisering.
\n4. Utvikling av fagbevegelsen som selvstendig politisk akt\u00f8r.<\/p>\n

Nedenfor skal vi se p\u00e5 hver av de fire pilarene, samt hva som er oppn\u00e5dd som resultat av denne nyorienteringen innen deler av fagbevegelsen og blant allierte krefter og bevegelser.<\/p>\n

Kampen om virkelighetsforst\u00e5elsen<\/strong><\/em>
\nEn grunnleggende analyse av de konkrete samfunnsforholdene er viktig, etter som det har avgj\u00f8rende betydning for utvikling av strategier og alternativer. Det er derfor drevet en omfattende skolerings- og folkeopplysningsvirksomhet for \u00e5 spre innsikt i hva den globale, nyliberalistiske offensiven er. Sp\u00f8rsm\u00e5let om samfunnsmessig makt er fokusert og det er lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram at bak det tilsynelatende n\u00f8ytrale globaliserings-begrepet, skjuler det seg i virkeligheten er en formidabel interessekamp, som gjennom avregulering, privatisering og markedsorientering svekker demokratiet og f\u00f8rer til omfattende endringer av maktforholdene i samfunnet.<\/p>\n

Dette har det selvf\u00f8lgelig st\u00e5tt kamp om \u2013 b\u00e5de innad i fagbevegelsen og p\u00e5 den politiske venstresida. Markedsliberalistenes framstilling av globaliseringen som en n\u00f8dvendig og uforanderlig prosess, sterkest uttrykt gjennom Margaret Thatchers \u201dthere is no alternative\u201d (ogs\u00e5 kjent som TINA), fikk sterkt feste ogs\u00e5 i store deler av fagbevegelsen \u2013 samt i arbeiderbevegelsens tradisjonelle partier. Globaliseringen har kommet for \u00e5 bli, het det, og fagbevegelsen m\u00e5tte bare tilpasse seg. \u00c5 styrke konkurranseevnen for \u00e5 sikre egne arbeidsplasser ble dermed det viktigste. Privatiseringspolitikken ble p\u00e5 samme m\u00e5te framstilt som en n\u00f8dvendig modernisering av en gammelmodig og byr\u00e5kratisert offentlig sektor.<\/p>\n

Dette ble avvist av Norsk Kommuneforbund og mange andre av de allianser og initiativ som oppsto. Gjennom produksjon av en rekke sm\u00e5 hefter, organisering av egne, store konferansen, deltakelse p\u00e5 utallige m\u00f8ter og arrangementer i andre organisasjoner, samt i samfunnsdebatten, presenterte vi i alliansen For velferdsstaten (se nedenfor) et annet bilde, der kampen om samfunnsmakt ble fokusert.<\/p>\n

Omfattende alliansebygging<\/strong><\/em>
\nDen omfattende endringen av maktforholdene i samfunnet f\u00f8rte ogs\u00e5 til erkjennelsen av at det var n\u00f8dvendig \u00e5 bygge nye, brede og sterke allianser \u2013 s\u00e5 vel innad i fagbevegelsen som mellom fagbevegelsen og andre organisasjoner og bevegelser. For velferdsstaten var et av resultatene av denne nyorienteringen, da seks fagforbund i offentlig sektor, i og utenfor LO, i 1999 gikk sammen for \u00e5 motarbeide de omfattende angrepene p\u00e5 offentlige velferdstjenester. Norsk Kommuneforbund (Fagforbundet) var initiativtaker, og de seks fikk etter hvert f\u00f8lge av ni andre fagforbund \u2013 de fleste fra privat sektor \u2013 samt en bondeorganisasjon, Norsk Pensjonistforbund, kvinne-, student- og brukerorganisasjoner. P\u00e5 det h\u00f8yeste samlet alliansen 29 landsomfattende organisasjoner med til sammen over en million medlemmer.<\/p>\n

Ogs\u00e5 p\u00e5 andre omr\u00e5der ble det bygd allianser. Etter som kommune\u00f8konomien ble hardt presset av den omfattende omfordeling av verdier fra offentlig til privat p\u00e5 1990-tallet , utviklet det seg sterk misn\u00f8ye blant lokalpolitikerne. Ordf\u00f8reropprop og protestm\u00f8ter ble flere ganger arrangert mot de \u00e5rlige statsbudsjettene. For velferdsstaten mente at situasjonen var moden for en mer omfattende organisering av motstanden og tok i 2002, sammen med en rekke ordf\u00f8rere og lokale folkebevegelser, initiativet til Folkeaksjonen Velferd. En aksjonskomite ble etablert, der ordf\u00f8rere, representanter for regionale oppr\u00f8rsbevegelser og For velferdsstaten var med. I l\u00f8pet av vel et \u00e5r var til sammen hele 90 av landets vel 430 kommuner tilsluttet aksjonen. Dette var f\u00f8rste gangen kommuner hadde organisert seg utenfor de formelle strukturene (Kommunenes Sentralforbund er deres felles interesseorganisasjon), og det bidro sterkt til \u00e5 \u00f8ke det politiske presset p\u00e5 Storting og regjering.<\/p>\n

Foran Verdens handelsorganisasjons (WTO) toppm\u00f8te i Hongkong i desember 2005 ble det, ogs\u00e5 med utgangspunkt i For velferdsstaten, etablert en bred allianse av organisasjoner med til sammen omkring 800.000 medlemmer omkring et opprop som krevde et brudd med den nyliberalistiske handelspolitikken. Fagforbund og bondeorganisasjoner utgjorde hovedtyngden. Det ble senere fulgt opp gjennom etableringen av nettverket Handelskampanjen . Mange av de samme drivkreftene var noen \u00e5r tidligere ogs\u00e5 aktivt med og dannet Norges Sosiale Forum , som den norske delen av de nye globale bevegelsene mot nyliberalisme og krig. Gjennom disse alliansene utviklet det seg prosesser som virket politisk radikaliserende.<\/p>\n

Initiativene til \u00e5 danne en regjeringsallianse mellom AP, SP og SV ble ogs\u00e5 tatt i dette milj\u00f8et. Inntil \u00e5ret f\u00f8r Stortingsvalget i 2005 avviste APs ledelse muligheten av \u00e5 g\u00e5 i regjering med SV. Fagbevegelsen presset dette fram, ikke minst ved at ogs\u00e5 LO etter hvert la sine krefter inn i prosjektet. Det var fagbevegelsen som presset dette fram, ikke minst etter at ogs\u00e5 LO etter hvert kastet sine krefter inn i dette prosjektet. I 2001 s\u00f8rget et flertall p\u00e5 LO-kongressen for \u00e5 bevilge penger, ikke bare til AP, slik den alltid har gjort, men for f\u00f8rste gang ogs\u00e5 til SVs valgkamp \u2013 mot LO-ledelsens innstilling. P\u00e5 kongressen fire \u00e5r senere var ogs\u00e5 ledelsens linje lagt om, og SVs leder ble for f\u00f8rste gang invitert til \u00e5 tale til kongressen. Fagforbundet begynte \u00e5 avholde felles kontaktm\u00f8ter b\u00e5de med SP og SV, i tillegg til AP.<\/p>\n

Sammen med SVs framgang p\u00e5 meningsm\u00e5lingene la dette et sterkt politisk press p\u00e5 APs ledelse.<\/p>\n

Foran stortingsvalget i 2005 ble det i Oslo dannet en bred allianse for en ny kurs \u2013 mellom LO i Oslo, Attac Norge, For velferdsstaten, Fellesr\u00e5det for Afrika, Latin-Amerikagruppene i Norge, PRESS (Redd Barnas ungdomsorganisasjon), samt ogs\u00e5 direkte deltakelse fra et par av fagforeningene som var med i For velferdsstaten. Under navnet Oslo2005 gikk de sammen om \u00e5 kreve et brudd med den nyliberalistiske politikken som var f\u00f8rt av alle regjeringer, uansett partifarge, de siste 25 \u00e5rene. Det ble ikke fokusert p\u00e5 bestemte politiske partier eller hvem som skulle sitte p\u00e5 taburettene, men p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av en ny politisk kurs.<\/p>\n

Vare alternativer<\/strong><\/em>
\nDa angrepene p\u00e5 offentlig sektor startet, benyttet h\u00f8yrepartiene seg av den misn\u00f8ye som allerede fantes blant mange i forhold til de eksisterende, offentlige tjenester, enten det n\u00e5 gjaldt byr\u00e5kratisering, kvalitetssvikt eller k\u00f8ordninger. Det var viktig, for oss som ville forsvare velferdsstatens landevinninger, \u00e5 erkjenne disse svakhetene, men samtidig ikke gi etter for de nyliberalistiske reformene.<\/p>\n

Dette ble l\u00f8st gjennom at vi tok prinsipiell avstand fra privatisering og konkurranseutsetting, men sa ja til omstilling og utvikling. I det politiske klimaet som hersket, var ikke dette noe lett standpunkt \u00e5 b\u00e6re fram. Det var in \u00e5 v\u00e6re for markedsl\u00f8sninger, og konkurranseutsetting var kommet for \u00e5 bli, ble vi fortalt. Som fagforbund burde vi heller arbeide for \u00e5 sikre l\u00f8nns- og arbeidsforhold og de faglige rettighetene innenfor anbudssystemet, fikk vi gode r\u00e5d om, ogs\u00e5 fra sterke krefter innen LO og Arbeiderpartiet. Vi avviste det, og viste til at det var selve avreguleringen og privatiseringen som var problemet; som undergravde arbeidsforholdene. Det f\u00f8rte til at Norsk Kommuneforbund og Jan Davidsen gjennom en lang periode ble systematisk utskjelt p\u00e5 lederplass i dominerende borgerlige aviser.<\/p>\n

Forbundet begrenset seg imidlertid ikke til denne defensive kampen.<\/p>\n

Det tok ogs\u00e5 initiativet til en mer offensiv innsats \u2013 gjennom det s\u00e5kalte modellkommuneprosjektet. Det ble inng\u00e5tt tre\u00e5rige avtaler med en rekke kommuner med sympatiserende politiske flertall, om \u00e5 mobilisere de ansatte for \u00e5 videreutvikle og bedre kvaliteten p\u00e5 de offentlige tjenestene. Betingelsene var at det ikke skulle forekomme privatisering, konkurranseutsetting eller oppsigelser.<\/p>\n

Prosjektet bygde p\u00e5 en nedenfra-og-opp prosess, der de ansattes erfaringer, kompetanse og kvalifikasjoner skulle legges til grunn, sammen med brukernes erfaringer og behov. To uavhengige forskningsinstitusjoner fulgte den f\u00f8rste modellkommunen (S\u00f8rum), og de konkluderte med at prosjektet hadde resultert i \u00f8kt brukertilfredshet, bedre arbeidsmilj\u00f8 og bedre \u00f8konomi for kommunen \u2013 alts\u00e5 en vinn-vinn-vinn situasjon . Mer enn noe bekreftet dette at privatiseringspolitikken ikke f\u00f8rst og fremst dreier seg om \u00e5 forbedre de offentlige velferdstjenestene, men er en politisk-ideologisk kamp for \u00e5 endre samfunnet i markedskreftenes retning.<\/p>\n

Den nye sentrum-venstreregjeringen, som kom til makten h\u00f8sten 2005, har n\u00e5 gjort modellkommuneprosjektet til sitt, ved at den h\u00f8sten 2006 lanserte det s\u00e5kalte kvalitetskommuneprosjektet. Dette er riktignok en litt modifisert utgave av modellkommuneprosjektet, men m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 den lokale velferden og styrke det lokale demokratiet \u2013 uten privatisering og konkurranseutsetting. En viktig seier for privatiseringsmotstanden.<\/p>\n

Mer politisk fagbevegelse<\/strong><\/em>
\nEndelig fikk vi Trondheim-eksemplet, som ga stor inspirasjon i kampen for \u00e5 sl\u00e5 tilbake den nyliberalistiske offensiven. Ved kommunevalget i 2003 br\u00f8t LO i Trondheim, sammen med diverse alliansepartnere, en gammel tradisjon om at fagbevegelsens rolle var \u00e5 gi sin st\u00f8tte til politiske parti p\u00e5 venstresiden (som oftest sosialdemokratiet) \u2013 og til det politiske grunnlag de stilte til valg p\u00e5.<\/p>\n

Den lokale LO-avdelingen ble i stedet selv en viktig politisk akt\u00f8r. Gjennom en omfattende, demokratisk prosess ble det reist 19 entydige og klare politiske krav til hvordan Trondheim skulle styres de kommende fire \u00e5rene. Kravene ble oversendt alle politiske partier \u2013 med f\u00f8lgende beskjed: Vi vil kjempe for de partiene som st\u00f8tter v\u00e5re krav. Dette virket oppdragende p\u00e5 en rekke av partiene \u2013 ikke minst AP, som vanskelig kunne t\u00e5le \u00e5 miste st\u00f8tten fra fagbevegelsen.<\/p>\n

Fagorganisasjonene i Trondheim fikk dermed positive svar fra AP, SV, R\u00f8d Valgallianse, De Gr\u00f8nne, Pensjonistpartiet og den lokale Bylista. SP st\u00f8ttet om lag halvparten av kravene, og ble velvillig ogs\u00e5 regnet som st\u00f8ttespiller. Deretter oppfordret alliansen sine medlemmer og velgerne til \u00e5 stemme p\u00e5 et av disse partiene, samtidig som den fortsatte \u00e5 f\u00f8re en aktiv valgkampanje for sin egen politiske plattform. Den tradisjonelle valgkampbevilgningen fra LO i Trondheim til AP og eventuelle andre parti p\u00e5 venstresiden ble det ikke noe av dette \u00e5ret, etter som pengene i stedet ble brukt til egen valgkamp.<\/p>\n

Slik bidro en mer politisert fagbevegelse til \u00e5 klargj\u00f8re de politiske motsetningene i samfunnet, samt presse AP og andre, mindre partier til venstre. Det konservative partiet, H\u00f8yre, som hadde dominert landets tredje st\u00f8rste by de siste 14 \u00e5rene, ble valgets store taper. Den nyskapte alliansen vant en klar seier, med over 60% av stemmene. De tre arbeiderpartiene, AP, SV og RV fikk alene rent flertall (51%). Disse tre, sammen med De Gr\u00f8nne, og med god representasjon fra fagbevegelsen, gikk sammen om \u00e5 utvikle en felles politisk plattform, som ogs\u00e5 SP senere sluttet seg til, der de fleste av fagbevegelsens 19 krav ble innarbeidet.<\/p>\n

Politikken til det ny politiske flertallet dreide seg ikke bare om \u00e5 stanse privatiseringspolitikken, men ogs\u00e5 om \u00e5 ta tilbake i kommunal virksomhet flere tjenester som allerede var blitt privatisert. Det har blant annet resultert i at to sykehjem og renovasjonen i halve Trondheim, som hadde blitt privatisert gjennom anbud under det tidligere konservative flertall, n\u00e5 er f\u00f8rt tilbake til kommunal regi. Det samme har skjedd med vedlikeholdet av kommunale bygg. Sosialst\u00f8nadene er \u00f8kt, billettprisene p\u00e5 kollektivtrafikken redusert og det er satt i gang et omfattende vedlikeholdsprogram for \u00e5 oppgradere de offentlige skolene. Gjennom avtale med de ansattes fagorganisasjoner har kommunen dessuten sluttet seg til den voksende rekken av modellkommuner.<\/p>\n

Ved stortingsvalget i 2005 fulgte ogs\u00e5 norsk LO delvis opp denne modellen. Det ble gjennomf\u00f8rt et omfattende prosjekt, Du bestemmer \u2013 LO p\u00e5 din side, for \u00e5 f\u00e5 inn LO-medlemmenes egne krav og prioriteringer. 155.000 innspill fra 44.000 medlemmer kom inn. 54 konkrete krav ble utformet og sendt til alle politiske partier. De ulike partienes standpunkter til kravene ble s\u00e5 sendt ut til alle medlemmer, samtidig som LO, gjennom den lange valgkampen, mobiliserte for en ny politisk kurs, og flertall for en koalisjonsregjering med AP, SV og SP, slik ogs\u00e5 resultatet ble.<\/p>\n

Hva har vi oppn\u00e5dd?<\/strong><\/em>
\nDet er nyskapningene gjennom alliansebygging, nye bevegelser og en mer politisert fagbevegelse som har bidratt til de mest avgj\u00f8rende endringer p\u00e5 venstresiden i Norge de siste \u00e5rene, og som har gitt noen viktige politiske seire. Opinionen er endret \u2013 fra et knepent flertall for privatisering midt p\u00e5 1990-tallet til n\u00e6r 70 prosent mot f\u00f8r valget i 2005, noe som ogs\u00e5 presset AP til \u00e5 legge om politikken.<\/p>\n

Vi har i \u00f8kende grad klart \u00e5 f\u00e5 fram de reelle motsetningene i samfunnet og skjerpet den politisk\/ideologiske debatten \u2013 til og med slik, at n\u00e5r H\u00f8yre skulle utnevne sin hovedmotstander ved kommunevalget i 2003, s\u00e5 pekte de p\u00e5 Norsk Kommuneforbund, som ikke stilte til valg, men som de alts\u00e5 likevel erkjente var hovedbarrieren mot deres nyliberalistiske offensiv. En str\u00e5lende situasjon for fagforbundet, selvf\u00f8lgelig, som dermed i enda st\u00f8rre grad kunne legge premissene for den politiske debatten.<\/p>\n

Gjennom Trondheims-modellen og den polariseringen mellom venstre og h\u00f8yre i politikken, som vi ogs\u00e5 opplevde ved stortingsvalget i 2005, har vi i praksis f\u00e5tt bekreftet, at det er n\u00e5r de politiske alternativene st\u00e5r klart mot hverandre, n\u00e5r de virkelige motsetningene i samfunnet kommer til uttrykk, at venstresiden mest vellykket klarer \u00e5 mobilisere. Den forenklede politiske oppfatningen om at hvis velgere g\u00e5r til h\u00f8yre, ja, s\u00e5 m\u00e5 venstrepartiene g\u00e5 etter \u2019for \u00e5 fange opp sentrumsvelgerne\u2019, har med andre ord nok en gang vist seg \u00e5 v\u00e6re meningsl\u00f8s. Politiske bevegelser er ikke line\u00e6re \u2013 det er interessekamp det dreier seg om, samt politisk-ideologisk tilsl\u00f8ring eller klarhet.<\/p>\n

Gjennom v\u00e5re allianser, v\u00e5r politisering og v\u00e5re klare alternativer har vi i Norge i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene klart \u00e5 dempe, og til dels stanse, privatiseringspolitikken, samt fjerne den mest h\u00f8yreorienterte, markedsliberalistiske regjeringen vi noen gang har hatt. Den ble erstattet av en sentrum-venstreregjering etter valget i 2005, der alle de tre involverte partiene m\u00e5tte f\u00f8re valgkamp p\u00e5 en anti-privatiseringsplattform, b\u00e5de fordi vi hadde lyktes med \u00e5 endre opinionen, men ogs\u00e5 fordi privatisering ikke lenger bare var teoretisk l\u00f8ftepolitikk, men konkrete erfaringer, som langt fra innfridde de rosenr\u00f8de l\u00f8ftene.<\/p>\n

Viktig var det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5, at AP hadde opplevd et formidabelt valgnederlag i 2001, da de ble straffet av velgerne for sine nyliberalistiske utskeielser de siste par ti\u00e5rene. Partiet gikk tilbake fra 36 til 24 prosent oppslutning, det laveste sosialdemokratiet i Norge hadde opplevd siden begynnelsen av 1920-tallet. Kravet om ny politisk kurs fikk dermed ogs\u00e5 sterk st\u00f8tte fra store deler av partiets eget grunnplan. Gjennom venstredreiningen ved valgkampen i 2005 gjenvant AP en del av sine velgere, og regjeringserkl\u00e6ringen mellom de tre partiene var p\u00e5 flere omr\u00e5der overraskende radikal i sitt innhold .<\/p>\n

Den nye regjeringens morgengave til folket besto i \u00e5 innfri en del av de sentrale kravene som var reist fra fagbevegelsens og andre bevegelsers side: Privatisering av jernbanen ble stanset. Frislipp av private skoler ble stanset. Raseringen av arbeidsmilj\u00f8loven, som var gjennomf\u00f8rt av den forrige regjeringen, ble reversert. Kommunene, som utf\u00f8rer de fleste velferdstjenester, har f\u00e5tt tilf\u00f8rt flere milliarder kroner ekstra. Krav til en rekke utviklingsland om liberalisering av tjenestesektoren gjennom GATS-avtalen i Verdens handelsorganisasjon, ble trukket tilbake. Og norske soldater ble trukket ut av Irak.<\/p>\n

Ny politisk kurs?<\/strong><\/em>
\nEtter denne morgengaven har det imidlertid, med noen f\u00e5 unntak, blitt vanskeligere \u00e5 \u00f8yne den nye politiske kursen i Norge. Det ser ut som om APs h\u00f8yrefl\u00f8y har kommet p\u00e5 offensiven, mens SV framviser alle sine svakheter \u2013 blant annet manglende innsikt i grunnleggende maktforhold i samfunnet. Selv om de framstiller seg som et venstresosialistisk parti, har de \u00e5penbart ingen overordnet strategi for sin regjeringsdeltakelse. Deres vanskeligste saker i regjeringen s\u00e5 langt har f\u00f8rst og fremst dreid seg om utenrikspolitikk og milj\u00f8vern, mens den sosiale kampen i stor grad er frav\u00e6rende som tema, p\u00e5 tross av at gapet mellom de fattige og de rike \u00f8ker \u2013 og sosial dumping og fagforeningsfiendtlige framst\u00f8t \u00f8ker i omfang. Partiets mangel p\u00e5 forankring i de sosiale bevegelsene og i den sosiale kampen som de mest \u00e5penbare svakheter. Bygging av allianser med utenomparlamentariske bevegelser er ikke-eksisterende. Snarere oppfordres det til ro, \u201dslik at vi kan f\u00e5 gjennomf\u00f8re v\u00e5r politikk\u201d.<\/p>\n

Selv om sentrum-venstreregjeringen fortsatt gj\u00f8r enkelte progressive vedtak, som for eksempel \u00e5 slette gjeld til utviklingsland og anerkjenne den nye palestinske regjeringen, ser det ut som om grensen for dens radikale tiltak g\u00e5r der hvor den ville bli n\u00f8dt til \u00e5 konfrontere sterke \u00f8konomiske interesser i samfunnet.<\/p>\n

Strukturreformer, som kunne ha bidratt til \u00e5 endre maktforholdene i samfunnet, ser vi derfor ikke noe til. Snarere tvert i mot presser regjeringa for tida gjennom en pensjonsreform som vil svekke den n\u00e5v\u00e6rende folkepensjonen \u2013 inkludert dens omfordelende virkning.<\/p>\n

For mange av oss var det klart p\u00e5 forh\u00e5nd at den nye sentrum-venstreregjeringen kun utgjorde en mulighet for en ny politisk kurs, men at muligheten ville v\u00e6re avhengig et sterkt og vedvarende sosialt press utenfra. Det skyldes flere forhold. For det f\u00f8rste er mye makt overf\u00f8rt fra parlamentariske organer til markedet i nyliberalismens \u00e6ra. For det andre er det politiske handlingsrommet ogs\u00e5 begrenset gjennom en rekke internasjonale avtaler de siste 10-15 \u00e5rene, der E\u00d8S- og WTO-avtalene er de viktigste. For det tredje er presset fra h\u00f8yresiden og kapitalkreftene sterkt, og regjeringen gir etter. For det fjerde sitter h\u00f8yrefl\u00f8yen fortsatt p\u00e5 de sentrale posisjonene i AP, mens SV verken har det strategiske perspektiv eller den sosiale forankringen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utgj\u00f8re et alternativt tyngdepunkt.<\/p>\n

Partipolitikkens elendighet p\u00e5 venstresiden har vi alts\u00e5 ikke kommet over. Heller ikke har verken de radikale deler av fagbevegelsen eller andre sosiale bevegelser vist seg sterke nok til \u00e5 opprettholde et tilstrekkelig press mot en regjering som mange mener er deres egen, der, riktignok svekkede, lojalitetsb\u00e5nd fortsatt legger en demper p\u00e5 s\u00e5 vel evnen som viljen til \u00e5 aksjonere nedenfra. Gjennomf\u00f8ringen av en ny politisk kurs i retning venstre vil imidlertid v\u00e6re helt avhengig av et slikt press i dagens politiske situasjon.<\/p>\n

Hittil er det derfor h\u00f8yrepopulistene i Fremskrittspartiet som har v\u00e6rt de st\u00f8rste vinnerne p\u00e5 meningsm\u00e5lingene etter at sentrum-venstreregjeringen tok over i Norge. Nyliberalismen skaper et reelt grunnlag for uro, misn\u00f8ye og motsetninger i samfunnet.<\/p>\n

H\u00f8yrepopulistene har spesialisert seg p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte all slik misn\u00f8ye \u2013 samt \u00e5 kanalisere den i pervertert politisk retning (mot innvandrere, mot enslige m\u00f8dre eller andre som lever p\u00e5 velferdsstatens st\u00f8nader, eller mot \u2019politikerne\u2019). Den eneste m\u00e5ten \u00e5 m\u00f8te dette p\u00e5 er gjennom en venstreorientert politikk som tar folks misn\u00f8ye p\u00e5 alvor, politiserer den og kanaliserer den i retning av en kamp for kollektive l\u00f8sninger.<\/p>\n

Kampen fortsetter<\/strong>!<\/em>
\nI 2009 er det nytt stortingsvalg i Norge. Fram mot det vil de mest ytterligg\u00e5ende alternativene i hver retning se slik ut:<\/p>\n

\u201dWorst case scenario\u201d<\/em>
\nRegjeringen har ikke levert eller levd opp til de forventninger den skapte. Entusiasmen i de bevegelsene som f\u00f8rte regjeringen til makten, er d\u00f8d. For velferdsstaten og de \u00f8vrige alliansene er svekket eller g\u00e5tt i oppl\u00f8sning. H\u00f8yre\/FrP vinner regjeringsmakt.<\/p>\n

\u201dBest case scenario\u201d<\/em>
\nRegjeringen har levert, den har lagt om til en reelt ny politisk kurs og skapt entusiasme i de bevegelsene som f\u00f8rte den til makten. For velferdsstaten og \u00f8vrige allianser har styrket seg, og det blir fortsatt seier for sentrum-venstreregjeringen og en ny politisk kurs.<\/p>\n

Hvilken av disse hovedtendensene vi vil ende opp med, er det i dag for tidlig \u00e5 svare sikkert p\u00e5. Det som imidlertid er klart, er at den sittende regjering har problemer med \u00e5 levere i samsvar med de forventninger den skapte. Det virker som om store deler av regjeringen definerer en ny politisk kurs, ikke som en helhetlig ny politisk tiln\u00e6ring, men som en liste med enkeltsaker som skal gjennomf\u00f8res (hvis mulig?), mens (den nyliberalistiske) politikken ellers skal ligge fast.<\/p>\n

Uansett utvikling vil den viktigste l\u00e6rdommene fra de siste \u00e5rs politiske kamp i Norge v\u00e6re den nye alliansepolitikken samt den politiske selvstendiggj\u00f8ringen som har skjedd i viktige deler av fagbevegelsen og blant allierte bevegelser . Det er disse utviklingstrekkene som har ledet til de seirene som er vunnet. Det er her vi finner de viktigste og mest positive delene av den norske metode. Det er dette som har potensial i seg til \u00e5 endre maktforholdene i samfunnet.<\/p>\n

Med andre ord: Kampen fortsetter!<\/p>\n

\n

Av Asbj\u00f8rn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om alliansepolitikk og erfaringer i kampen mot nyliberalismen. P\u00e5 tross av den nyliberalistiske offensiven som fortsatt herjer i v\u00e5re land, har bevegelsene og venstresiden i Norge opplevd noen suksesser de siste \u00e5rene. Det er bygd nye og utradisjonelle allianser. Det er utviklet nye arbeidsm\u00e5ter. Det er vunnet noen viktige seire. Ja, man har til og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[6,2],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97"}],"collection":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=97"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":211,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97\/revisions\/211"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=97"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=97"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/global-labour.info\/sk\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=97"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}